Islendingen

Det var uvisst hvordan hånden hans havna i hennes og de plutselig gikk nedover den smale stien fra huset og ned mot brygga og sjøen. Han var nemlig islandsk og snakket et språk hun ikke kunne, det samme gjaldt vel han for så vidt. Hun hadde spurt om han snakket engelsk, han rista på hodet. Lærer de ikke engelsk på Island? Er de blant disse landene som dubber alt fra Friends til Alien, som nekter å tekste filmer fordi å følge med på et handlingsforløp samtidig som en leser undertekst, vil bli for komplisert? Samme dét, de var snart fremme på brygga. Uten et ord, bare blikk. Hun kjente gresset vått mot anklene, sommerdugg, det var jo natt.

De satte seg ned. Tenkte – hva skal man si når man ikke snakker med de samme ordene? Brått slengte han henne ned, hun landet med hovudet først, et dumpt dunk, hun kjente ikke engang at det gjorde vondt. Bare lårene hans stramt om hoftene idét han satte seg overskrevs henne.

Han reiste seg opp mens hun hev etter pusten, den gikk liksom så mye fortere enn hun hadde tenkt, plutselig. Nå kledde han av seg også, kastet et vått blikk på henne og sa noe hun tolket som at hun skulle ligge fint i ro. Med et plask var han ute i sjøen, og hun tenkte på moren som sov oppe i huset, lente hodet bakover og betraktet han svømme opp ned utover. Lukket igjen øynene, så var han der igjen; over henne, rundt henne, opp og i henne, og han var så underlig varm under den kalde huden.

Islandske ord med bokstaver hun kun hadde sett på trykk i gamle lærebøker. At de kunne lyde slik. De dryppa og rant over øynene og munnen hennes. Og det røde håret hennes var bølger på bryggeplankene.

Containersex

Dei hadde pult oppetter ein container. På veg fra festen til butikken for å kjøpe røyk. Ho tenkte på om kjolen hennar vart skitten medan det stod på. Så ho lot seg kanskje ikkje rive fullstendig med. Resten av kvelden såg han berre skjelmsk på henne frå hjørnet av kjøkkenet. Som om han angra, han meinte visst det ikkje skulle skjedd og sa det. Han var ikkje typen til å gjere slikt, visst. Ho sa at det kunne han kanskje tenkt på før han forsvann under kjolen hennar. Han hadde tenkt på det litt, sa han. Før, altså. Men han greidde ikkje la vere. - Om du berre ikkje hadde bøyd deg slik at eg såg blondekanten på strømpene dine under kjolen idèt du tok på deg skoa... Sa han. - Beklager dèt, altså. Alt er min feil. Det var på ingen måte meininga å utfordre viljestyrken din på den måten. Og sjølv om det var ein glipp frå mi side - for det var sjølvsagt ikkje planlagt å nærast tvinge deg til å måtte sjå det.. Sa ho. Han sa irritert at han tok poenget. Fint, sa ho, så skal vi gjere det ein gong til, då eller? Eg følte vi ikkje fekk det heilt til første gongen. Ho la merke til at han nølte litt. Så ho bøyde seg ned og tok på seg skoa.

Han hadde store sko og små hender.

Han hadde store sko og små hender. Forbausende små hender. Hun hadde ikke lagt merke til det når han kom, visste det bare nå. For han hadde nettopp slått henne på den nakne rumpa hennes ganske hardt faktisk. Det smalt høyt, og hun visste dette med hendene fordi hun kjente at han hadde skinnhansker på seg. Og det måtte være hennes hansker, for de lå på hattehylla når han kom inn, men nå gjorde de det ikke lenger. De hanskene hadde hun lett lenge etter, alle hun prøvde var altfor store og lå løst over knokene. Plutselig hadde disse dukka opp i en kurv foran henne på Fretex, de passa perfekt – navnet hennes var skrevet på dem. Nå stod visst hans navn på dem også. Hva var det han het, igjen? Per, Pål, Espen? Ett eller annet fra et eventyr. Håndavtrykket hans kjentes fremdeles på rumpa som en prikkende deilig smerte.

Hun hadde fått nummeret hans av Siri på jobben, for hun trengte en til å reparere vaskemaskina. Den hadde slutta å virke. Hun burde kjøpt en ny for lengst, men så var det de skoene på ebay. Blanke, gule, med sorte remmer og helt fantastiske hæler. Siri hadde sagt denne Per/Pål/Espen var superrask, superbillig, gjorde det svart og allting. Per/Pål/Espen hadde tid når som helst, sa han når hun ringte, det var nesten for godt til å være sant.

Nesten ut av ingenting stod han nå bak henne, med hennes hansker og daska henne på rumpa. Som et opplagt og velbrukt plot fra en litt dårlig pornofilm. Det gjorde henne lattermild og helt utrolig kåt, han pressa henne hardt opp mot veggen, hun kjente pikken hans omtrent et sted like under navlen. Han var ekstremt velutstyrt til å passe verdens minste damehansker. Alltid fint å sprenge en inngrodd myte, tenkte hun idet hun fikk tid til å gløtte ned på sitt eget bryst og fikk bekreftet at glassfiberstria hadde satt fiskebensavtrykk i den svette huden hennes.

Han sukka stille, skalv litt og fikk gåsehud når det gikk for han. Hun kjente det rant varmt nedover lårene, snudde seg, strøk håret bak øret og spurte hva han skulle ha for vaskemaskina. – Ingenting. Han la hanskene pent på plass på hattehylla, ba henne hilse Siri og gikk ut døra.

Blomsterpupp

Han hadde spurt henne om hun ikke kunne vente på han uten bh. Med puppene ute, overkroppen totalt bar. Det ville gjøre han så ekstremt kåt, bare tanken på at hun venta på han i bare puppene. – Gjerne med blomster i håret, hadde han føyd til på slutten mens han nesten rødma. – Tenk, Eva i Paradis , hun gikk jo alltid med brystene ute og blomster i håret. Det er faen meg sjukt at det ikke ble født hundrevis av barn i Paradis! Hadde jeg vært Adam hadde jeg konstant gått rundt med ståpikk, tenk deg da! Vanskelig å skjule bak et fikenblad, liksom.

Han var helt utrolig rar, men hadde jo spurt så fint. Så her satt hun. Venta. Med blomster i håret og puppene duvende fritt. Heit i kinnene, nesten svett av forventning. Fikk et glimt av seg selv i speilet, vendte blikket raskt bort i blyghet over sin egen kropp slik – halvnaken midt på dagen.

Helvete heller, jeg har da i det minste strøket skjørtet! Hun tråkke føttene nedi høyhælte sko, snudde hele kroppen mot speilet og møtte sitt eget blikk. Det ringer på.