Han hadde store sko og små hender.

Han hadde store sko og små hender. Forbausende små hender. Hun hadde ikke lagt merke til det når han kom, visste det bare nå. For han hadde nettopp slått henne på den nakne rumpa hennes ganske hardt faktisk. Det smalt høyt, og hun visste dette med hendene fordi hun kjente at han hadde skinnhansker på seg. Og det måtte være hennes hansker, for de lå på hattehylla når han kom inn, men nå gjorde de det ikke lenger. De hanskene hadde hun lett lenge etter, alle hun prøvde var altfor store og lå løst over knokene. Plutselig hadde disse dukka opp i en kurv foran henne på Fretex, de passa perfekt – navnet hennes var skrevet på dem. Nå stod visst hans navn på dem også. Hva var det han het, igjen? Per, Pål, Espen? Ett eller annet fra et eventyr. Håndavtrykket hans kjentes fremdeles på rumpa som en prikkende deilig smerte.

Hun hadde fått nummeret hans av Siri på jobben, for hun trengte en til å reparere vaskemaskina. Den hadde slutta å virke. Hun burde kjøpt en ny for lengst, men så var det de skoene på ebay. Blanke, gule, med sorte remmer og helt fantastiske hæler. Siri hadde sagt denne Per/Pål/Espen var superrask, superbillig, gjorde det svart og allting. Per/Pål/Espen hadde tid når som helst, sa han når hun ringte, det var nesten for godt til å være sant.

Nesten ut av ingenting stod han nå bak henne, med hennes hansker og daska henne på rumpa. Som et opplagt og velbrukt plot fra en litt dårlig pornofilm. Det gjorde henne lattermild og helt utrolig kåt, han pressa henne hardt opp mot veggen, hun kjente pikken hans omtrent et sted like under navlen. Han var ekstremt velutstyrt til å passe verdens minste damehansker. Alltid fint å sprenge en inngrodd myte, tenkte hun idet hun fikk tid til å gløtte ned på sitt eget bryst og fikk bekreftet at glassfiberstria hadde satt fiskebensavtrykk i den svette huden hennes.

Han sukka stille, skalv litt og fikk gåsehud når det gikk for han. Hun kjente det rant varmt nedover lårene, snudde seg, strøk håret bak øret og spurte hva han skulle ha for vaskemaskina. – Ingenting. Han la hanskene pent på plass på hattehylla, ba henne hilse Siri og gikk ut døra.